Skrivekurs

med forfatter Aasne Linnestå

23.01.07


Oppgave 1: Skriv en tekst med utgangspunkt i ordene "grønn" og "kirkedør"

Han åpner kirkedøren litt for fort
litt for voldsomt
hodene snur seg
luften er våt
eller er det ansiktet hans?
kirkeklokkene ringer
eller kimer
han husker aldri forskjellen
verden er hvit
han blunker
gnir hendene mot lyset
hodene kommer nærmere, ansiktene
hendene
han smiler til dem
ler
de smiler
men ler ikke
hendene legger seg på skuldrene hans, nedover ryggen
dytter ham
hva er det de vil?
han stritter imot
hendene blir harde
stemmene myke
han skriker
de slipper
hodene vugger som hvite måker på et sort hav
fra side til side
et sus
han løper
stuper
frakken blir våt av det grønne vannet
han legger armene ut til siden
det er deilig å ligge slik og bare flyte
tenker han
jeg skulle hatt en avis


Oppgave 2: Automatskrift, med utgangspunkt i ordet "blått

Rommet er blått, jeg malte det selv, tapetet som var der da vi flyttet inn var oransje og brun og grønn, stygg, tenkte jeg, jeg kan ikke ha besøk her, med det tapetet, jeg må male. Jeg malte det blått, jeg hadde hørt at blått skal virke beroligende, en bra soveromsfarge. Det ble ganske fint. Det ble blått. Kongeblått, tror jeg. Det er lenge siden. Jeg fikk en stor seng, den var kjempestor, høy, man måtte kravle oppi, alle var oppi den senga, vi så på tv. På grand prix, det var fortsatt gøy med grand prix da rommet var blått og senga stor. Stefaren min bygde den senga. Det var før han ble forelsket i meg og prøvde å kysse meg, før min mor drakk altfor mye rødvin og sovnet naken på sofaen med blå tenner. Ikke så blå som rommet mitt, mer lilla, og leppene, sprukne, lilla furer.


Oppgave 3: Automatskrift, med utgangspunkt i ordet "beruselse"

Du er full, sier barnet. Full jeg? Hun ler en kort latter, hark, rustne kremt. Barnet setter hendene i siden, barnet er mammaen. Mammaen er barnet. Jeg er slettes ikke full, lille venn, nå må du gå og legge deg. Det er voksentid nå.
Barnet legger seg. Mammaen tenker ikke mer på barnet, ikke mer enn en mor alltid tenker på barnet sitt, men nå er barnet borte, barnet sover, mammaen er full.
Men barnet sover ikke, det bare later som. Det ligger våkent i 2.etg med dyna over hodet og puster inn og ut klam luft, lytter til mammaen, skrittene, skapdørene som åpnes og lukkes, skuffen, det lille ploppet, barnet ser det som skjer, en film som vises hver kveld, nattkino, en del av livet. Barnet gråter kanskje, kanskje er det sint, kanskje har barnet det helt fint, i mange år, men innerst inne vet både mammaen og barnet at det ikke går bra.
Du er full, sier mammaen til seg selv i speilet, hun snakker med barnets stemme, lager grimaser til seg selv, vrenger de lilla leppene bakover i et avskyelig glis, ler høyt, før hun lister seg inn i stua.
Hun tenner en sigarett, tar en slurk av vinen. Kanskje gråter hun, kanskje har hun det bra, kanskje hun blir lykkelig av denne slurken, eller den neste, kanskje vil hun en dag våkne.
Eller sovne. Hun lener hodet bakover og ser opp på barnet. Vil du ha en slurk, spør hun, barnet svarer ja takk, tar glasset i de små hendene sine, og svelger, ler mot henne med blå tenner, hun ler tilbake, de slår seg på lårene og ler, faller om på gulvet så morsomt er det, eller gråter de? Barnet står på stuegulvet, det røde teppet stikker mot de bare fotsålene, barnet ser på mammaen, mammaen sover, munnen er åpen, barnet stikker pekefingeren inn mellom de sprukne leppene, stryker fingertuppen over mammaens tunge. Den er tørr og hard.
Mamma, sier barnet. Mammaen svarer ikke, hun puster tungt. Mamma du er full, sier barnet.
Beruselse, tenker barnet tjue år senere, jeg er ikke lenger et barn. Jeg er noe annet, noen andre, jeg vil være noe annet, ikke barnet.
Men jeg er mammaen, sier mammaen, jeg vil alltid være det, og du vil alltid være barnet, selv når du er mammaen og noen andre barnet, er du barn, og jeg er mamma.
Du er full, sier barnet som ikke lenger er noe barn.
Ja, jeg er full, sier mammaen, men det er du også.


Oppgave 4: Skriv en tekst med utgangspunkt i et bilde fra barndommen.

Olle fikk en hund.
Ja.
Den het Sniff.
Jaså.
Hun ser ikke på barne-tv. Barne-tv kjeder henne, Sesam Stasjon, hun blir rastløs, vil ikke legge seg, spiser ikke skiven med leverpostei og sylteagurk.
De leser bøker, ligger i senga og leser SVK og Otto er et neshorn, peker på tegningene, Nei det er ikke Roald Dahl som har tegnet det, det er en annen mann, som heter Quentin Blake. Se, moren peker på omslaget, på navnet under forfatterens, med litt mindre skrift.
Kjenner du igjen den bokstaven?
Ku! Den rosa tungespissen leker i hullet hvor tannen har vært. Hun ler.
Tippa Tannlaus, sier moren og pakker henne inn i dyna. I morgen skal vi til frisøren.

Ruben står i porten, han venter.
Skal vi kjøre om kapp? roper han, hun er fremdeles spent fast i setet bakpå morens sykkel.
Ruben har blå regnbukse, han setter seg på trehjulssykkelen og tråkker så fort at beina hans blir til en virvelvind, akkurat som stankelbeinet i tegnefilmen.
Vent på meg, roper hun, men Ruben har forsvunnet.
Der er tvillingene, de har rosa regntøy. De kommer alltid så tidlig, også får de være igjen lenge etter at de andre barna har blitt hentet. Hun har mast på moren om ikke hun kan være i barnehagen like lenge som Marit og Kathrine, men moren sier at det ikke passer med jobben hennes. Hun skulle ønske moren hennes også jobbet i bank.


Er du sikker? Frisøren ser usikkert på moren, blikket hennes virrer mellom jenta i stolen, de lange krøllene, og moren hennes, påkledd, på vei ut.
Ja, hun bestemmer, sier moren og det plinger i den lille bjellen over døra.
Hun skal handle, sier jenta i stolen.
Frisøren stirrer mot døra, nikker umerkelig, før hun snur seg og smiler til kunden sin i speilet. Hvor gammel kan hun være? Fem?
Hvor gammel er du da? Ordene glir ut av munnen, klissete. Hun kremter.
Jeg vil være sånn som Olle på håret! sier jenta i stolen.
Frisøren pumper og pumper på pedalen, hvem faen er Olle?


Oppgave 5: Haiku

Et klassisk haikudikt består av: 17 rytmiske enheter,
3 korte linjer, hvor første linje består av 5 rytmiske enheter,
andre linje av 7,
og tredje linje av 5 igjen.


Basho

gammal dam
Ein frosk hoppar
lyden av vatnet




Piletreet
målar vinden
utan pensel


Haikudiktet skal vise til medfølelse (shion),
og være magert og stramt (hosomi),
tørt og hardt (sabi).
Det skal fortelle om evighet og øyeblikk,
og handler nesten alltid om en årstid.

- etablere et bilde
- utdype bildet
- overraskelse



termometeret
synger basstoner
how low can you go?



snøfnugg
vasker hvite laken
på overtid







"