Gutt (11)

06.01.07


Oppgave: Skriv en fortelling om en dag i en 11 år gammel gutt sitt liv - fra morgen til kveld. Fortellingen skal ka maks. 40 setninger. Teksten skal formidle guttens karakteristika (lynne, verdier, holdninger, væremåte osv.) og handlinger.
Teksten skal publiseres i et magasin for foreldre med skolebarn.

Hensikten med oppgaven er å bruke prinsippet om å skape leseopplevelse gjennom bruk av tomme plasser som fortellingsåpner for mottaker.


Vennen, du må våkne.
Mora rugger ham fra side til side, ansiktet hennes er oppsvulmet, som om det holder på å smelte.
Våkne, klokka er sju.
Ordene er klissete, som dobbeltsidig teip.
Hun smører matpakke til ham, står ved kjøkkenbenken og skraper videre med den rustne stemmen. Baksiden av lårene hennes er bulkete, eller boblete, mange små groper tett i tett. Han lukker øynene mens han tygger grovbrød med jubelsalami, og forsøker å ikke tenke på at mora går i oppløsning.

Etter skolen blir Sjur med ham hjem. Han har ofte med seg noen hjem, nesten hver dag. Det er alltid de som spør, aldri han. Det er så morsomt hjemme hos deg, sier de. Du får lov til så mye, også har du så mange tv-spill. Mora di er kul, jeg skulle ønske mora mi var sånn. Sier de.
Klokka seks roper mora fra kjøkkenet.
Ansiktet hennes har krympet igjen.
Nå er det middag, kanskje Sjur vil spise sammen med oss?
Han ser på mora, gransker henne. Øynene hennes er grønne, hun blunker sakte, det høyre øyelokket er litt treigere enn det venstre. Han har sett bilde av henne fra da hun var ung, klassebilde, hun var den peneste av alle.
Kan du ikke spørre Sjur om han vil ha mat?
Leppene hennes er rynkete, myke furer som former sløve ord. Midt på leppene, både opp og nede, som et skille mellom den spyttvåte innsiden og det tørre utenfor, løper en blålilla strek. Tennene er også blå, det ser ut som hun har spist blåbær.
Sjur må hjem, sier han og går inn på rommet.
Sjur, du må gå.
Hvorfor det?
Fordi vi skal spise.
Hva skal dere spise da?
Pølser i brød.
Sjur stirrer på ham. Pølser i brød?, sier blikket hans. Til middag?
Kan ikke jeg spise her? spør han, tynt og håpefullt.
Nei.
Hvorfor ikke?
Fordi mamma sa det, at du måtte gå hjem.

Han ligger i senga, hører mora romstere på kjøkkenet. Hun har vært inne og sagt god natt, hun luktet røyk og snakket masse med den hvislende stemmen. Han lukket øynene og lot som om han sov.

Han tenker på den heksa i Trollmannen fra Oz, vestheksa, og hvordan Dorothy og de andre måtte drepe henne, slik at de kunne få det de ønsket seg. Dersom han helte en bøtte vann over mora, kanskje hun også ville smeltet da.