Vennskap

08.10.06

Oppgave :

Skriv tre tekster (maks. 10 linjer per tekst) som handler om godt vennskap for disse tre kanalene:

1. Vi menn
2. Reis
3. Blikk


VI MENN

Mannsrollen utfordres til stadighet. Det er ikke lenger forbeholdt mannen å henge opp hyllene på soverommet eller skru sammen kommoden fra Ikea, hun gjør det like lett som ham. Bilen sendes på verksted dersom det fusker i forgasseren, rørleggeren tilkalles dersom sluket er tett. Handymannens dager er talte, det er den intellektuelle mannen som sitter i førersetet. Tror man. Inntil man en dag står der, en arbeidsløs akademiker. Lommeboka er på slankekur, jobbtilbudene uteblir og det går ikke an å trekke ned på dass. Postkassa er full av regninger, de truer med å stenge strømmen om du ikke betaler, og som om ikke det var nok vil ikke bilen starte. Det er like før man gir opp, men så ringer det på døra.
”Faen, Rolf, lenge siden jeg har sett deg, vært så jævlig bissi oppe på Blindern, hakke tid til oss gamlekara da vel, jaja, hørte du hadde problemer med dassen? Fikser’e jeg, blei jo ikke rørlegger bare for å kunne vise rumpa te fisefine Frognerfruer heller! Forresten, Kalle venter utafor, har med seg verktøykassa og greier, kan’ke du bare stikke ut med bilnøkla?”



REIS

h o r i s o n t e r

Solen bader det katalanske landskapet i en gyllen glød. Det er sent på ettermiddagen, du lukker øynene og fordøyer dagens inntrykk. Kjenner duftene fra maten som blir servert på nabobordet, mar i muntanya. Hav og fjell. Kjøtt og fisk. Den smale bakgaten fylles opp av mennesker, langs baren står arbeidskarene. De er ferdige for dagen, og lukker de store nevene rundt hver sitt lille glass med øl. Du drikker cava, regionens svar på champagne. Nipper til glasset mens du venter. Dere avtalte å møtes på denne caféen, her i det gotiske kvarteret i Barcelona. Dere har ikke sett hverandre på flere år, du husker ikke hvorfor, kanskje var det ingen grunn, annet enn en travel hverdag og dårlige unnskyldninger. At tiden ikke skulle strekke til er vanskelig å fatte her du sitter nå. Så skal dere endelig møtes igjen. Det kimer i en kirkeklokke et sted, i en by i et land i et land, du reiser deg og hav og fjell møtes omsider.



BLIKK

...teksten er en del av et intervju med Robert og hans beste venninne/ekskone Cecilie...

Robert og Cecilie har levd sammen i 13 år. De har to barn, Frikk (9) og Pia (7), og bor i et rekkehus på Nordstrand i Oslo. De fremstår som en helt vanlig familie, og det er de, med ett unntak: i mars i fjor stod Robert fram som homofil.
- På en måte var jeg ikke overrasket i det hele tatt, sier Cecilie, samtidig som jeg fikk sjokk. Jeg ble så sint, jeg var rasende på Robert, på meg selv, jeg vet ikke. Han ødela jo familien, følte jeg. Og hva med alle de årene vi hadde hatt sammen, alle de gangene vi hadde vært intime? Jeg var så forvirret og såret.
Robert klemmer hånden hennes. De smiler til hverandre.
- Det har tatt tid å komme dit vi er i dag, sier Robert, men jeg er så takknemlig for og imponert over måten Cecilie har taklet dette på, jeg er utrolig stolt over å ha henne i livet mitt!
- Jeg er stolt av deg også. Cecilie lener seg mot ham der de sitter i sofaen. Jeg ser hvor mye lykkeligere du er nå, ja, det høres nok litt rart ut, men jeg føler ikke at jeg har mistet noe. Tvert imot, faktisk...