Tegn, tekst & samfunn

av Odd Are Berkaak og Ivar Frønes

25.09.06

1. Lag en kort oppsummering av boken. (Maks. en A4-side)
2. Hva mener du er de fem viktigste poengene og begrepene denne boken gir deg som skrivende kommunikatør? Forklar hvorfor.

Den verden vi lever i består av tegn, av kommunikasjon og samhandling. Vi både bruker tegnene og lar oss styre av dem. Alle ting er både ting og tegn på en gang, språket består av tegn, klær, landskap, kunst ,- kort sagt: alt som er sansbart er tegn. Et tegn kan grovt sett defineres som noe som representerer noe annet enn seg selv, og videre har man ulike typer tegn, som peker mot et innhold på hver sin måte, bl.a. ikon, indeks, symbol, metaforer osv. Felles for dem alle er at de må tolkes. Det sansbare må tolkes før det blir et tegn, og representanten kan åpenbares. Konteksten spiller en stor rolle i hvordan tegnet tolkes, og innholdet forstås. Det dreier seg om faktorer som i hvilken situasjon kommunikasjonen finner sted, relasjonene aktørene i mellom, hvordan de definerer situasjonen, til og med deres livshistorie spiller inn. Vi identifiserer oss selv ved bruk av tegn, vi velger hvordan samfunnet skal tolke oss ved å knytte til oss en rekke tegn og symbolkonstruksjoner, som skal vise hvem vi er og hva vi står for. Vi tolker tegn på grunnlag av erfaring, likhet eller kontrast til andre tegn vi har tolket tidligere, og ut fra hva som er relevant i akkurat den situasjonen. Denne evnen til å lese tegn, og dermed forstå kommunikasjonen, må læres. Ikke alle har den samme kompetansen eller de samme mulighetene, dette avhenger bl.a. av alder, sosial posisjon og geografiske forutsetninger. Tegnets mening forstås avhengig av dialekt, sosiolekt, kroppsspråk m.m. Det avhenger også av diskursen. Diskurs beskrives som en slags ”samtale”, innenfor et område eller en gruppe av samfunnet. Diskurser skiller ulike miljøer i samfunnet, og hver diskurs har sine roller, tegn og interesser, samt et sett med koder som forteller hvordan tegnene skal leses, og gir dem mening i forhold til hverandre. Evnen til kommunisere meningsfylt avhenger også av at man vet hvilke koder som gjelder i de ulike situasjonene. En diskurs oppstår gjerne som en reaksjon på en annen diskurs, en motdiskurs, eller den er nært knyttet til en annen diskurs. Da snakker vi om interdiskursivitet, de forholder seg, og refererer, til hverandre. Intertekstualitet dreier seg om det samme prinsippet, nemlig at tekster kun kan forstås via andre tekster, det være seg gjennom likheter eller kontraster. Intertekstualiteten er tilstede i all kommunikasjon, og i krysningspunktene mellom diskursene, bidrar den til at det dannes nye diskurser, til at meningsfeltene stadig er i bevegelse.
Tegn er ikke konstante, de er produkter av historien og det vante, og er stadig i bevegelse. Samfunnet endrer seg, vi skaper nye tegn, eller nytt innhold til gamle tegn, eller tegnet flyttes over i en ny kategori, og konteksten blir en annen.
Et tegn ledsages ofte av en fortelling, og der fortellingen mangler, er vi tilbøyelige til å skape en. En fortelling defineres som forestillingen om hvordan ting/hendelser kronologisk føyes sammen. Hverdagen er gjort opp av fortellinger og myter, alt som har en begynnelse og en slutt er en fortelling, og vi har fortellinger om alt vi oppfatter som viktig her i livet. Myter og såkalte nøkkelfortellinger ligger til grunn for mange av fortellingene og symbolene reklame og markedsføring bruker for å fange vår interesse, dette er fortellinger som opererer på et ”dypere” plan i samfunnet, og som vi de fleste kjenner. Myten er av mer abstrakt karakter enn fortellingen, og er med på å vedlikeholde ubevisste holdninger til livet og tilværelsen.
Det finnes også områder i samfunnet som mangler tegn, og da tyr man gjerne til kunsten for å gi disse feltene et innhold og en mening som ikke kan ytres med ord.

5 viktige poeng/begreper fra Berkaak og Frønes til meg, som en skrivende kommunikatør:

Diskurs: Som tekstforfatter vil det i de fleste tilfeller være viktig å være klar over hvem teksten henvender seg til, hvilket diskursområde man ønsker å nå. De ulike diskursene vil ha forskjellige forutsetninger for å forstå teksten, og dens mening kan variere ut fra hvilke koder som blir brukt for å tolke tegnene du presenterer. Det er også nyttig å vite at idet diskursene møter hverandre og danner nye diskurser, vil nye rom åpnes, hvor ny kommunikasjon kan finne sted, rom hvor man kanskje får muligheten til å boltre seg med vanvittig nyskapende og grensesprengende tekstforfatterkunst...

Kontekst: Man må ta i betraktning at den sammenhengen en tekst befinner seg i, unektelig vil påvirke forståelsen av innholdet. Noen ganger vil ikke dette være relevant, tekstens form vil angi konteksten, men jeg kan se for meg at man andre ganger starter med settingen, og da er det hendig å vite litt om hva forutsetningene for god kommunikasjon er – hvordan konteksten er med på å forme innholdet.

Identitet: Ved å tilegne seg kunnskap om hvordan individer bruker tegn for å definere seg selv, kan man skape kommunikasjon som appellerer på det personlige plan, så vel som det diskursive. Det er spennende å tenke på at man kan røre ved et menneske slik, gjennom teksten. Å skrive en tekst som noen vil bruke til å bygge opp under sin identitet. Eller om man jobber innen reklame, å selge noe på en slik måte at forbrukeren føler at den varen vil gjøre identiteten og tilhørigheten tydeligere for resten av samfunnet.

Fortellinger og myter/intertekstualitet: En tekst står aldri alene. Siden samfunnet er fullt av fortellinger, symboler og myter, vil nye tekster alltid ha referanser til, og bli lest i lys av, andre tekster, andre fortellinger. Enten ved at de likner, eller at ved at de står i kontrast til dem. Man kan velge å aktivt spille på dette, eller i det minste være seg bevisst på hva det man skriver forholder seg til, for det er ikke å nekte for at intertekstualitet alltid vil være tilstede i all kommunikasjon.

Tegnenes dynamikk: Forandring handler som oftest om at tegn beveger seg fra en kategori til en annen. Ved å bruke språket bevisst og på nye måter, kan man skape interessante uttrykk i grenselandet mellom diskurser, bruke tegnene på nye måter, utfordre konvensjonene og folks oppfatning av hva som er meningsfullt, og skape nye metaforer. En utfordring, for å si det mildt.