Semiotikk er uunnværlig

19.- 20.10.06

”Semiotikk er uunnværlig”, en artikkel av Kjell Lars Berge

Oppgave:

1. Les nøye gjennom vedlagte tekst
2. Lag et kort handlingsreferat av teksten (maks 10 setninger)
3. Analyser tekstens innhold og form. Dere skal i analysen trekke inn hvordan den knytter an til de retoriske begrepene ethos, logos, pathos;topos og dispositio; troper og figurer: I tillegg skal dere også bruke semiotikkens syn på tekst som tegn med vekt på forholdet paradigme/ syntagme og denotasjon/konnotasjon.

Handlingsreferat av ”Semiotikk er uunnværlig” av Kjell Lars Berge:

Berge innleder med å definere semiotikken, og stiller spørsmål ved manglende vektlegging av den ved innledende eksamen på norske universiteter. Innledningen avsluttes med å spørre om tegnvitenskapen faktisk kan ses på som en vitenskap. Han forteller at semiotikk vokser i akademisk anseelse i Norden. Semiotikere skiller mellom uttrykk og innhold. Semiotiske egenskaper oppstår gjennom samhandlingen mellom disse. Som eksempler på likhetene mellom semiotiske grammatikker og semiotisk mediering, viser han til karakterskalaen fra 0 til 6, og en barnetegning. Tallet 4 gir deg en forståelse av hvor flink du er i et skolefag. I barnetegningen er den sosiale relasjonen mellom far og sønn som medieres semiotisk. Berge avslutter med å si at semiotikken er tilstede i alle fag som studerer mennesket.

Analyse av ”Semiotikk er uunnværlig” av Kjell Lars Berge:

Ethos: Forfatteren er professor i tekstvitenskap ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Artikkelen er et bestillingsverk for Apollon, et forskningsmagasin som utgis ved Universitetet i Oslo. Dessuten er han pappa.

Logos: Han henvender seg til mottakers fornuft ved å argumentere med faglig innsikt. Han bruker eksempler som ’alle’ kan identifisere seg med (barnetegning og karakterskala).

Pathos: Berge forteller om sin lille sønns tegning. At Berge pleide å fortelle eventyr, sønnen ble redd etc. Han spiller også på mottakers emosjonelle reaksjon når han diskuterer karakterskalaen.

Topos: Berges argumenter er satt sammen av egne (faglige) synspunkter, andre fagpersoners uttalelser om emnet (f.eks. Vygotskij og Kjørup) og den generelle (akademiske) oppfatningen av emnet.

Dispositio: Artikkelen er skrevet med et tradisjonelt retorisk utgangspunkt. Han innleder med å presentere bakgrunnen for artikkelen. I artikkelen argumenterer han først for en side, før han setter opp et motargument. Slik belyser forfatteren forskjellige sider av problemstillingen med referanser til både dagligliv og fagmiljø. Til sist oppsummerer han argumentene og konkluderer.

Troper: Berge snakker om en viss løve. Løven er en metafor for semiotikken.

Figurer: Interrigatio: Retoriske spørsmål. Hele avsnittet om løven og 68-generasjonen består av slike.

Paradigme: Professoren skriver etter et retorisk mønster (akademisk språk og argumentføring) for en bestemt diskursgruppe (ansatte og studenter ved UiO).

Syntagme: Forfatteren gjør personlige valg for å gjøre teksten mer tilgjengelig for leseren. For eksempel ved å bruke troper og figurer.

Denotasjon: 0,1,2,3,4,5,6 – en kronologisk tallrekke.

Konnotasjon: For elever ved videregående skole, betyr tallrekken kvalitative vurderinger av elevenes prestasjon. Videre kan karakteren 4 oppleves som svært bra for én elev, og mindre bra for en annen.