Kommunikasjon

19.09.06

Oppgave:

Planlegg og skriv tre korte tekster (maks. 10 linjer) om begrepet kommunikasjon.

- Emosjonell vinkling

- Fagorientert og informativ vinkling

- Nytteorientert vinkling


Emosjonell vinkling:
M O R F A R

Hun satt ved føttene hans, nesten oppå dem, når han kjente etter. Fortell, sa hun. Og morfar fortalte. Han fortalte historien om da han var på hvalfangst, da han klatret til topps i masten og speidet etter hval i horisonten. Hval i sikte, ropte han, så snart han fikk øye på en, frem med harpunen! Han fortalte med stor innlevelse om hvalens ville kamp for livet, før den omsider ga opp. Det store beistet lot seg tjore fast til siden av båten mens det døde en langsom og pinefull død, han var selv med på å binde hvalen fast. Han mistet faktisk lua si mens han kavet rundt på den sleipe hvalhuden, den lå igjen som en liten rød prikk på det store dyret.
Han humrer for seg selv, og håper han ikke skremte henne.

”Hva gjorde du og morfar i dag da?”
”Ingenting. Jeg tegnet en hest, og så fortalte bestefar om når han mista lua si.”


Fagorientert og informativ vinkling:
G O D M O R G E N , K L A S S E 5 A !

I dag skal vi lære om kommunikasjon. Kommunikasjon består av tre deler; avsender, budskap og mottaker. Når jeg står her oppe og snakker til dere, da er jeg avsender. Det jeg forteller dere, det er budskapet. Som nå. Nå forteller jeg dere om kommunikasjon. Og dere er mottakere, dere hører på det jeg sier. Hvis det er noe dere ikke skjønner, eller lurer på noe annet, så rekker dere opp hånden og spør meg. Da er det jeg som er mottaker, og dere er avsendere. Budskapet blir da f.eks om du kan gå på do, eller at Richard lugger deg. Skjønner dere? Når jeg deler ut stensiler til dere, da kommuniserer jeg også med dere. Et annet godt eksempel er meldingsbøkene deres. Der finner vi mange ulike avsendere og budskap, men det er som regel jeg som er mottaker, hvis ikke dere har vikar, da. Har alle forstått hva kommunikasjon er? Da tar vi friminutt!


Nytteorientert vinkling
S K I L S M I S S E

Vi kommuniserte ikke, sier hun. Hun mener at de ikke snakket sammen. Hun glemmer at når han leste avisen ved middagsbordet, ble hun lei seg. Ikke fordi han ville holde seg oppdatert på situasjonen der ute i verden, men fordi at han ved å gjøre det under måltidet, sendte tydelige signaler om at bilder av bombede landsbyer og gråtende barn var å foretrekke framfor en samtale med henne. Hun tenker heller ikke på at når han snudde ryggen til henne i sengen, var den et eneste stort nei hele natten igjennom. Hun ser bare fraværet av den gode samtalen, som hun kaller det, men hva med alt som ble sagt uten ord? Vi kommuniserte ikke, sier hun, det er derfor hun sover alene. Forklaringen. Ikke fordi han ikke elsket henne mer. For da ville han vel ha sagt det?