Koffert

16.10.06

Oppgave:

Skriv fem tekster, maks. 10 setninger: En mann eller en kvinne går av toget på en stasjon. Han/hun bærer en koffert bort over perrongen.

Situasjon 1: Kofferten er fysisk tung

Situasjon 2: Han/hun er lykkelig

Situasjon 3: Han/hun er svært ulykkelig

Situasjon 4: Han/hun er blind

Situasjon 5: Kofferten er stor og litt uhåndterlig, og han/hun samtaler gående med en annen


SITUASJON 1 : FYSISK TUNG KOFFERT

Hun nærmest hopper ut av toget, lett, som klemmen hun gir ham. Hun smiler. Han ser på kofferten hennes. Hun smiler fortsatt. Han svelger. Han bøyer seg ned og griper håndtaket på kofferten. Den har ikke hjul. Hun danser bortover perrongen. Hun er vakker. Han retter seg opp, eller han forsøker å rette seg opp, men rykkes tilbake, det svir i skulderen. Han ser på kofferten, han ser på henne, hun smiler spørrende, kommer du?




SITUASJON 2 : LYKKELIG

Hun svinger voldsomt med armene og smiler til meg i det hun passerer. Den store kroppen beveger seg i sikksakk bortover perrongen, kanskje hun er full? Hun veiver med kofferten, den ser lett ut, har hun har glemt å pakke? Jeg følger henne med blikket. Midt i en av de overdimensjonerte armbevegelsene skjer det utenkelige. Eller det høyst tenkelige, men som man håper aldri, aldri skjer med en selv. Låsen på kofferten går opp, og innholdet kastes opp i luften. Hun hadde visst pakket likevel. Jeg stirrer på henne, avventer hennes reaksjon. Men kvinnen forsvinner ikke i et hull i jorden, hun ser heller ikke ut til å ønske og forsvinne i et hull i jorden. Hun ser faktisk ut til å more seg. Hun slipper det tomme koffertskallet, og med armene ut til siden tar hun noen dansetrinn i regnet av truser, sokker, trøyer og toalettsaker.




SITUASJON 3 : SVÆRT ULYKKELIG

En koffert full av tårer
står på en perrong
Den sorgen hun har båret
har funnet sin fasong

En koffert full av tårer
og hun som eier den
har tatt toget hele natten
men kommer aldri frem

Perrongen tømmes langsomt
det er kun de to igjen
en koffert full av tårer
og hun som eier den




SITUASJON 4 : BLIND

Det spraker i høyttalersystemet, ”...toget til Stavanger er nå klar til ombordstigning i spor 3...” Lukten av søppel og varm asfalt, et barn som gråter og en kvinne som snakker fort og uforståelig på et fremmed språk. Luften er tett og klam og kleber seg til huden. Det er umulig å bevege seg uten å dulte borti noen. Høfligheten har fordampet, håndflatene er fuktige.
Et tog forlater stasjonen, det dirrer i bakken. Stinkende armhuler, svett softis, sola svir på naken hud. Bikkja peser der fremme, rykker i selen. En hånd på skulderen. ”Unnskyld, jeg tror du har tatt feil koffert.”




SITUASJON 5 : STOR, UHÅNDTERLIG KOFFERT + SAMTALE

” Faen! Toril, vent!”
Toril stanser, hun snur seg og ser nedover perrongen.
”Hva er det, Svein? Kommer du? Vi har dårlig tid!” Hun retter på bagen hun har over skulderen og fortsetter mot rulletrappen.
”Toril, jeg... vent da!”
Uten å stanse roper hun over skulderen:
”Toget til Hamar går om seks minutter!”
Plutselig er det noe som treffer henne i bakhodet, smerten sprer seg som sprekkene i en isbre, en eksplosjon av kulde og ild, et stjerneskudd. Hun tar seg til hodet, ”Hva i ....”
Hun snur seg og plukker opp det som traff henne, det er et slags håndtak, men hvem kastet det, hvor kom det fra? Svein stavrer bortover perrongen, han er halvveis skjult bak kofferten, han bærer den på en underlig måte, som om den var en kjempestor baby, eller en kortvokst dansepartner. Ansiktet hans er rødt, øynene buler. Han har tatt henne igjen, han pruster som en flodhest.
” Fy faen, Toril!” hveser han gjennom sammenbitte tenner idet han passerer henne, ”du kunne vel ha venta!”
Og nå ser hun hvorfor han bærer kofferten som han gjør. Håndtaket mangler.