Frihet

20.09.06

Oppgave:

Gå sammen i grupper på to. Hver gruppe diskuterer hva skolens modell kan bety og hva denkan innebære i praksis.

På grunnlag av diskusjonen i gruppa:
Skriv en kort tekst hver (velg sjanger selv) som har til hensikt å kommunisere begrepet frihet til en valgt diskursgruppe.

Gjør rede for bevisste språklige valg for å oppnå god kommunikasjon


F R I H E T

Mannen lener seg mot skaftet på spaden og tørker bort svetten som har samlet seg i pannen. Han myser utover åkeren, smiler for seg selv. Det er ikke store området han har å rutte med, ikke sammenlignet med noen av gårdene rundt. Men det holder, han har ikke noen planer om å drive masseproduksjon, bare noen poteter her, litt kål, et par rader med gulrøtter. Han setter spaden i jorda. Det mørke kommer til syne, saftig under den tørre overflaten. Han plystrer litt for seg selv, mens han beveger seg bortover, sakte og møysommelig. Vender jorda spadetak for spadetak. Kjenner hvordan musklene arbeider, det er lenge siden han har brukt kroppen sin slik. Snart er han halvveis, og tar en ny pause, beundrer arbeidet sitt. Ikke lenge igjen nå, tenker han fornøyd. Om et par måneder kan han invitere til middag med poteter fra egen hage, lage fårikål med kålen som har vokst like utenfor kjøkkenvinduet hans. Han får vann i munnen, og må le litt av seg selv. For en god idé dette var!

Et annet sted står en annen mann, også han lener seg mot en spade. Ansiktet hans glinser, han puster tungt. Stirrer utover det lille jordet, blikket hans er stivt. Han kjører spaden hardt i bakken, banner lavt. Som en avgrunn åpenbarer den svarte jorda seg, et åpent sår i alt det tørre. Med kirurgisk presisjon arbeider han seg fremover, det skamferte ansiktet til moder jord ligger blødende igjen bak ham.
Han må sette seg, svetten svir i øynene, tungen kjennes som sandpapir. Resten av åkeren fortoner seg som endeløs. Han får lyst til å gråte, det verker i leddene. Snart er det middagstid, han får et glimt av kona gjennom kjøkkenvinduet. Hun som lyser opp hver gang noen forteller om markedene inne i byen, store boder med grønnsaker, fiskehandlere, slaktere, ribba kyllinger som perler på en snor. Han lukker øynene. Sola trenger seg inn bak øyelokkene hans, og i et øyeblikk er verden badet i et oransje lys, han er blendet, åkeren er borte, han svever.




Diskursgruppen jeg sikter mot er egentlig alle som leser teksten. Ved å skrive en skjønnlitterær tekst, inviterer jeg alle inn, jeg peiler meg ikke inn på en spesiell gruppe. Men teksten vil selvfølgelig appellere til noen, mens andre igjen ikke vil like den, eller sitte igjen med noe etter å ha lest den. Den krever også en viss grad av modenhet, så barn utelukkes jo av den grunn. Jeg mener at teksten selv vil skape sin egen diskursgruppe, nemlig de som får et utbytte av å lese den.

Samtidig kan jeg lett se for meg denne teksten som en del av norskpensumet på f.eks. en videregående skole, en liten tekst i norskboken, som skriker etter å bli analysert.

Mitt mål med denne teksten er å peke på at det som kan gi ett menneske en følelse av frihet, i dette tilfellet å dyrke jorden, å være selvforsynt, kan gi et annet menneske følelsen av å være fanget, av å være ufri.

Tekstualitet: teksten har en skjønnlitterær form, det er en tekst som står på egne ben. Den er ikke en del av noe større, som en roman, men har en begynnelse og en slutt. Språket er forholdsvis nøytralt, den kan ikke plasseres hos noen spesiell gruppe ut fra dette.
Teksten er delt i to deler, en ”positiv” og en ”negativ” del, og dette har jeg forsøkt å uttrykke gjennom språket, og valg av ord. Den positive mannen, mann nr.1, smiler mens han graver i den ”saftige” mørke jorden. Mann nr.2 opplever den svarte jorda ”som en avgrunn”, ”et åpent sår”, og banner mens han arbeider. Mann nr. 1 får vann i munnen av tanken på at arbeidet hans snart kommer til å bære frukter (eller grønnsaker...), mann nr.2 er tørr i munnen av alt slitet. Mann nr.1 gleder seg til å kunne fø familien med egendyrkede poteter, mens mann nr.2 lider under konas, og egen, lengsel etter å kunne handle det de trenger til matlagingen, fremfor å måtte slite for det ute på åkeren. Jeg har forsøkt å speile de to historiene, uten at det blir for åpenlyst og repeterende. Man leser den ene i lys av den andre.

Intertekstualitet: Jeg vet ikke helt om det kan kalles intertekstualitet, men tekstens to deler hentyder jo til hverandre, de står i forhold til hverandre. Teksten spiller litt på den trenden som har oppstått blant diverse kjendiser og andre über-trendy mennesker; å forlate storbylivet til fordel for et småbruk på landet. Borte fra trafikk, eksos og stress, men ikke for langt borte, hvem ønsker vel ikke det? Ro og fred, og tilbake til naturen. Men hva med dem som aldri har opplevd noe annet, hva med dem som er født til å drive gården, og som dør med jord under neglene? Føles det slik for dem?

Teksten oppgir ikke noen stedsnavn, sier ikke noe om hvor de to mennene befinner seg, annet enn ute i på et jorde. Men den første delen inneholder referanser som gjør det mulig å fastsette at den foregår i Norge. Mannen drømmer om å lage fårikål, og skal dyrke ”typisk norske” grønnsaker, som poteter og gulrøtter. Den andre delen forteller om hvordan livet er ”inne i byen”, om markedene med døde kyllinger og grønnsaksboder, noe som ikke er så vanlig i Norge. Tankene ledes sørover, hvor også fattigdommen på landsbygda er mer markant enn her i landet.

Kontekstualitet: Det avhenger til en viss grad av hvor teksten er å finne, men den er skrevet for å vise hvor ulik oppfatning mennesker kan ha av hva som gjør at den enkelte føler seg fri, og krever da en passende kanal. Jeg tror ikke denne teksten hadde egnet seg på trykk i et jordbruksmagasin, for å si det sånn. Heller en litterær utgivelse, et sted hvor den når de lesende masser, som er diskursgruppen jeg har valgt. Eller en skolebok, som nevnt tidligere. Det viktige er at den er tilgjengelig.