St. Jørgensvei

23.10.06

Oppgave:

Lag en fortelling om denne gaten i Oslo med utgangspunkt i klokkeslettene 08.00 om morgenen, 18.00 om ettermiddagen, 02.00 om natten.

St. Jørgensvei

Utgansgspunktet for teksten er observasjon, arbeid med retning og idé. Tekstlig utfordring er å lage en fortelling og/eller framstilling som karakteriserer gaten/stedet gjennom et døgn


Det er kjølig, hun trekker kåpen tettere rundt seg. Solen har ennå ikke stått opp, alt er badet i et rødlig skjær fra gatelyktene. Bilene, blokkene, trærne, alt får et litt mystisk drag over seg. Til og med hendene hennes, hun kjenner dem nesten ikke igjen. De ser unge ut. Blodårene og leverflekkene er ikke synlige i dette lyset. Hun sjekker armbåndsuret igjen. Fem på åtte. Hun lener seg litt frem, speider nedover gaten. Ikke ennå.
Det er stille. Søppelbilen har vært her, den vekket henne med et velsignet bråk. Nå står hun her og venter. Trærne er gule, fortauene er gule, bladene slipper langsomt taket og daler mot bakken. Hun satt ved kjøkkenbordet i natt og betraktet høsten. Hun fikk ikke sove, og gikk på kjøkkenet for å ta seg litt vann. Det var så vakkert. Så rolig. Det eneste som levde var løvet. Hun og høsten.
Det ligger en barnehage like rundt svingen fra der hun bor, nå begynner den å fylles opp for dagen. En liten pike småløper forbi på fortauet, moren følger noen meter etter. Plutselig spretter et eple ut av pikens ryggsekk, det ruller bortover asfalten. Piken bråsnur. Eplet mitt! roper hun fortvilet. Moren bøyer seg ned og plukker opp eplet, og piken løper videre, vasser i det gule løvet, ler høyt.
Den gamle damen smiler også, nikker til moren idet hun passerer. Hun nyter disse glimtene av liv. Når hun kommer hjem om kvelden, har barna blitt hentet, fedrene har kommet hjem fra arbeid, middagen står på bordet, og gaten er stille igjen. Hun ser på klokken, nå er den over åtte. I det samme hører hun motordur. Den hvite minibussen strever seg opp bakken. Der sitter Linda og Synnøve, hun vinker. Berit fra senteret vinker tilbake. Lukten av kaffe slår i mot henne i det hun klyver inn.

Semiotikk er uunnværlig

19.- 20.10.06

”Semiotikk er uunnværlig”, en artikkel av Kjell Lars Berge

Oppgave:

1. Les nøye gjennom vedlagte tekst
2. Lag et kort handlingsreferat av teksten (maks 10 setninger)
3. Analyser tekstens innhold og form. Dere skal i analysen trekke inn hvordan den knytter an til de retoriske begrepene ethos, logos, pathos;topos og dispositio; troper og figurer: I tillegg skal dere også bruke semiotikkens syn på tekst som tegn med vekt på forholdet paradigme/ syntagme og denotasjon/konnotasjon.

Handlingsreferat av ”Semiotikk er uunnværlig” av Kjell Lars Berge:

Berge innleder med å definere semiotikken, og stiller spørsmål ved manglende vektlegging av den ved innledende eksamen på norske universiteter. Innledningen avsluttes med å spørre om tegnvitenskapen faktisk kan ses på som en vitenskap. Han forteller at semiotikk vokser i akademisk anseelse i Norden. Semiotikere skiller mellom uttrykk og innhold. Semiotiske egenskaper oppstår gjennom samhandlingen mellom disse. Som eksempler på likhetene mellom semiotiske grammatikker og semiotisk mediering, viser han til karakterskalaen fra 0 til 6, og en barnetegning. Tallet 4 gir deg en forståelse av hvor flink du er i et skolefag. I barnetegningen er den sosiale relasjonen mellom far og sønn som medieres semiotisk. Berge avslutter med å si at semiotikken er tilstede i alle fag som studerer mennesket.

Analyse av ”Semiotikk er uunnværlig” av Kjell Lars Berge:

Ethos: Forfatteren er professor i tekstvitenskap ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Artikkelen er et bestillingsverk for Apollon, et forskningsmagasin som utgis ved Universitetet i Oslo. Dessuten er han pappa.

Logos: Han henvender seg til mottakers fornuft ved å argumentere med faglig innsikt. Han bruker eksempler som ’alle’ kan identifisere seg med (barnetegning og karakterskala).

Pathos: Berge forteller om sin lille sønns tegning. At Berge pleide å fortelle eventyr, sønnen ble redd etc. Han spiller også på mottakers emosjonelle reaksjon når han diskuterer karakterskalaen.

Topos: Berges argumenter er satt sammen av egne (faglige) synspunkter, andre fagpersoners uttalelser om emnet (f.eks. Vygotskij og Kjørup) og den generelle (akademiske) oppfatningen av emnet.

Dispositio: Artikkelen er skrevet med et tradisjonelt retorisk utgangspunkt. Han innleder med å presentere bakgrunnen for artikkelen. I artikkelen argumenterer han først for en side, før han setter opp et motargument. Slik belyser forfatteren forskjellige sider av problemstillingen med referanser til både dagligliv og fagmiljø. Til sist oppsummerer han argumentene og konkluderer.

Troper: Berge snakker om en viss løve. Løven er en metafor for semiotikken.

Figurer: Interrigatio: Retoriske spørsmål. Hele avsnittet om løven og 68-generasjonen består av slike.

Paradigme: Professoren skriver etter et retorisk mønster (akademisk språk og argumentføring) for en bestemt diskursgruppe (ansatte og studenter ved UiO).

Syntagme: Forfatteren gjør personlige valg for å gjøre teksten mer tilgjengelig for leseren. For eksempel ved å bruke troper og figurer.

Denotasjon: 0,1,2,3,4,5,6 – en kronologisk tallrekke.

Konnotasjon: For elever ved videregående skole, betyr tallrekken kvalitative vurderinger av elevenes prestasjon. Videre kan karakteren 4 oppleves som svært bra for én elev, og mindre bra for en annen.

Koffert

16.10.06

Oppgave:

Skriv fem tekster, maks. 10 setninger: En mann eller en kvinne går av toget på en stasjon. Han/hun bærer en koffert bort over perrongen.

Situasjon 1: Kofferten er fysisk tung

Situasjon 2: Han/hun er lykkelig

Situasjon 3: Han/hun er svært ulykkelig

Situasjon 4: Han/hun er blind

Situasjon 5: Kofferten er stor og litt uhåndterlig, og han/hun samtaler gående med en annen


SITUASJON 1 : FYSISK TUNG KOFFERT

Hun nærmest hopper ut av toget, lett, som klemmen hun gir ham. Hun smiler. Han ser på kofferten hennes. Hun smiler fortsatt. Han svelger. Han bøyer seg ned og griper håndtaket på kofferten. Den har ikke hjul. Hun danser bortover perrongen. Hun er vakker. Han retter seg opp, eller han forsøker å rette seg opp, men rykkes tilbake, det svir i skulderen. Han ser på kofferten, han ser på henne, hun smiler spørrende, kommer du?




SITUASJON 2 : LYKKELIG

Hun svinger voldsomt med armene og smiler til meg i det hun passerer. Den store kroppen beveger seg i sikksakk bortover perrongen, kanskje hun er full? Hun veiver med kofferten, den ser lett ut, har hun har glemt å pakke? Jeg følger henne med blikket. Midt i en av de overdimensjonerte armbevegelsene skjer det utenkelige. Eller det høyst tenkelige, men som man håper aldri, aldri skjer med en selv. Låsen på kofferten går opp, og innholdet kastes opp i luften. Hun hadde visst pakket likevel. Jeg stirrer på henne, avventer hennes reaksjon. Men kvinnen forsvinner ikke i et hull i jorden, hun ser heller ikke ut til å ønske og forsvinne i et hull i jorden. Hun ser faktisk ut til å more seg. Hun slipper det tomme koffertskallet, og med armene ut til siden tar hun noen dansetrinn i regnet av truser, sokker, trøyer og toalettsaker.




SITUASJON 3 : SVÆRT ULYKKELIG

En koffert full av tårer
står på en perrong
Den sorgen hun har båret
har funnet sin fasong

En koffert full av tårer
og hun som eier den
har tatt toget hele natten
men kommer aldri frem

Perrongen tømmes langsomt
det er kun de to igjen
en koffert full av tårer
og hun som eier den




SITUASJON 4 : BLIND

Det spraker i høyttalersystemet, ”...toget til Stavanger er nå klar til ombordstigning i spor 3...” Lukten av søppel og varm asfalt, et barn som gråter og en kvinne som snakker fort og uforståelig på et fremmed språk. Luften er tett og klam og kleber seg til huden. Det er umulig å bevege seg uten å dulte borti noen. Høfligheten har fordampet, håndflatene er fuktige.
Et tog forlater stasjonen, det dirrer i bakken. Stinkende armhuler, svett softis, sola svir på naken hud. Bikkja peser der fremme, rykker i selen. En hånd på skulderen. ”Unnskyld, jeg tror du har tatt feil koffert.”




SITUASJON 5 : STOR, UHÅNDTERLIG KOFFERT + SAMTALE

” Faen! Toril, vent!”
Toril stanser, hun snur seg og ser nedover perrongen.
”Hva er det, Svein? Kommer du? Vi har dårlig tid!” Hun retter på bagen hun har over skulderen og fortsetter mot rulletrappen.
”Toril, jeg... vent da!”
Uten å stanse roper hun over skulderen:
”Toget til Hamar går om seks minutter!”
Plutselig er det noe som treffer henne i bakhodet, smerten sprer seg som sprekkene i en isbre, en eksplosjon av kulde og ild, et stjerneskudd. Hun tar seg til hodet, ”Hva i ....”
Hun snur seg og plukker opp det som traff henne, det er et slags håndtak, men hvem kastet det, hvor kom det fra? Svein stavrer bortover perrongen, han er halvveis skjult bak kofferten, han bærer den på en underlig måte, som om den var en kjempestor baby, eller en kortvokst dansepartner. Ansiktet hans er rødt, øynene buler. Han har tatt henne igjen, han pruster som en flodhest.
” Fy faen, Toril!” hveser han gjennom sammenbitte tenner idet han passerer henne, ”du kunne vel ha venta!”
Og nå ser hun hvorfor han bærer kofferten som han gjør. Håndtaket mangler.

En hissig diskusjon

11.10.06

Oppgave:

Lag en tekst for film eller radio der settingen er:
En hissig diskusjon mellom to personer. Her skal dere legge vekt på det dere oppfatter som en skjønnlitterær fortelling eller framstilling.


En hissig diskusjon mellom to personer. En tekst for film.

Kveld, hjemme hos Anne. Søsteren Ingrid kommer med Sofie, Annes datter, som har tilbrakt helgen hos henne. Anne er full.


INGRID
Tingene hennes er i sekken, jeg tror ikke vi har glemt noe. Jeg setter den her.

ANNE
Ja.

INGRID
Se da, jeg setter den her, okei?

ANNE
Ja.

INGRID
Hvis det mangler noe, kan jeg ta det med neste gang jeg skal til byen. Men jeg tror alt skal være der.

ANNE
Ja.

INGRID
Hva er det med deg?

ANNE
Ingenting.

INGRID
Er du ikke glad for å se oss, for å se Sofie?

ANNE
Mm.

INGRID
Har du drukket?

ANNE
Nei.

INGRID
Jo, det har du.

ANNE
Greit, så har jeg det. Ett glass, ikke mer.


INGRID
Du er full!

ANNE
Det var da voldsomt til mas! Ett glass, sa jeg. Tror du jeg lyver?

INGRID
Ja.

ANNE
Hvordan våger du...

INGRID
Du burde skamme deg. Sofie har gledet seg sånn til å treffe deg,
også kommer hun hjem til dette!

ANNE
Hva da dette? Jeg er jo her, jeg har ventet på dere, jeg tok bare et par glass vin for å korte ned på ventetiden, sant?

INGRID
Et par glass, ja. Du er jo dritings.

ANNE
Det er jeg ikke! Hvor frekk går det an å bli?

INGRID
Har du tenkt på hva dette kan gjøre med Sofie? Å vokse opp med en forfyllet mor. Hun fortjener bedre, mye bedre. Kanskje du aldri skulle fått barn, du klarer jo ikke å ta vare på henne!

ANNE
Hvordan kan du si noe slikt til din egen søster?

INGRID
Fordi jeg kjenner deg. Og er glad i deg. Jeg vet at du kan hvis du vil, men jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor du holder på som du gjør. Ser du ikke at du skader deg selv?
Og Sofie.

ANNE
Ett glass vin, Ingrid! Snakk om å gjøre en fjær til fem høns.

INGRID
Tror du jeg er blind? Tror du ikke at jeg ser hvor mye du drikker? Jeg har ikke tall på hvor mange helger Sofie har vært hos meg.

ANNE
Jeg har hatt mye å gjøre.

INGRID
Mye å gjøre?
(ler)
Se rundt deg. Er dette et passende hjem for en fire - åring å vokse opp i?


ANNE
Er det noe galt med huset mitt også nå?! Alt du gjør er å kritisere. Kritisere, kritisere, kritisere! Blir du aldri lei av deg selv?

INGRID
Du kunne i det minste ha ryddet litt. Fjernet tomflaskene, tømt askebegeret, luftet litt.

ANNE
Jeg er en god mor!

INGRID
Det stinker her. Kjenner du ikke det?

ANNE
Hører du? Jeg er en god mor! Du vet ikke hvor vanskelig det er, hvordan kan du vite det? Du har jo ikke barn!

INGRID
Hvor er Sofie?

ANNE
Skaff deg dine egne barn, la meg være i fred! Meg og Sofie!

INGRID
Vet du hva? Det siste du trenger er at jeg slutter å bry meg! Jeg forguder Sofie, og jeg kommer ikke til å svikte henne. Det er nok at en av oss gjør det. Jeg håper du innser at dette ikke er noen måte å leve på.


ANNE
Det er mitt liv. Pass dine egne saker. Hvorfor skal du alltid blande deg inn?

INGRID
Blande meg inn? Nei, nå må du gi deg! Hvem er det som ringer hvem her? Du er ikke sann! Kanskje jeg er svak som alltid stiller opp, jeg vet ikke. Hadde det ikke vært for Sofie, skulle jeg holdt meg langt unna deg!

ANNE
Å, du er så jævla edel!
(roper)
Sofie!

INGRID
Anne...

ANNE
Nei. Jeg gidder ikke høre på deg mer!
(roper igjen)
Sofie! Kom hit!

INGRID
Anne, du trenger hjelp, forstår du ikke det?

Sofie kommer inn i stua. Hun har fortsatt yttertøyet på.

ANNE
Dra til helvete, Ingrid.
(til Sofie)
Ta på deg lua igjen, vi skal ut.

INGRID
Ut? Nå? Klokka er jo halv ti!

ANNE
(til Sofie)
Kom, Sofie, så går vi.

INGRID
Hun skulle vært i seng for lenge siden.

ANNE
(til Sofie)
Det er ikke noe hyggelig å være her med tante.


INGRID
Anne, vær så snill!

ANNE
(til Sofie)
Vi går ned på puben, du liker puben, gjør du ikke?

INGRID
Anne!

ANNE
(til Sofie)
Du skal få en kopp varm sjokolade, det vil du vel ha, Sofie? Masse deilig krem, hva?

INGRID
Ikke gjør dette! Anne, jeg ber deg...

ANNE
(til Sofie)
Si hadet til tante Ingrid nå, det kommer til å bli lenge til du får se henne igjen.

INGRID
Hva er det du sier?

ANNE
(til Sofie)
Tante Ingrid skal ut og reise.
Hun forlater oss.
Så nå er det bare meg og deg, Sofie. Det blir fint, ikke sant? Bare du og jeg.
(til Ingrid)
Farvel, Ingrid. Og god tur!

Vennskap

08.10.06

Oppgave :

Skriv tre tekster (maks. 10 linjer per tekst) som handler om godt vennskap for disse tre kanalene:

1. Vi menn
2. Reis
3. Blikk


VI MENN

Mannsrollen utfordres til stadighet. Det er ikke lenger forbeholdt mannen å henge opp hyllene på soverommet eller skru sammen kommoden fra Ikea, hun gjør det like lett som ham. Bilen sendes på verksted dersom det fusker i forgasseren, rørleggeren tilkalles dersom sluket er tett. Handymannens dager er talte, det er den intellektuelle mannen som sitter i førersetet. Tror man. Inntil man en dag står der, en arbeidsløs akademiker. Lommeboka er på slankekur, jobbtilbudene uteblir og det går ikke an å trekke ned på dass. Postkassa er full av regninger, de truer med å stenge strømmen om du ikke betaler, og som om ikke det var nok vil ikke bilen starte. Det er like før man gir opp, men så ringer det på døra.
”Faen, Rolf, lenge siden jeg har sett deg, vært så jævlig bissi oppe på Blindern, hakke tid til oss gamlekara da vel, jaja, hørte du hadde problemer med dassen? Fikser’e jeg, blei jo ikke rørlegger bare for å kunne vise rumpa te fisefine Frognerfruer heller! Forresten, Kalle venter utafor, har med seg verktøykassa og greier, kan’ke du bare stikke ut med bilnøkla?”



REIS

h o r i s o n t e r

Solen bader det katalanske landskapet i en gyllen glød. Det er sent på ettermiddagen, du lukker øynene og fordøyer dagens inntrykk. Kjenner duftene fra maten som blir servert på nabobordet, mar i muntanya. Hav og fjell. Kjøtt og fisk. Den smale bakgaten fylles opp av mennesker, langs baren står arbeidskarene. De er ferdige for dagen, og lukker de store nevene rundt hver sitt lille glass med øl. Du drikker cava, regionens svar på champagne. Nipper til glasset mens du venter. Dere avtalte å møtes på denne caféen, her i det gotiske kvarteret i Barcelona. Dere har ikke sett hverandre på flere år, du husker ikke hvorfor, kanskje var det ingen grunn, annet enn en travel hverdag og dårlige unnskyldninger. At tiden ikke skulle strekke til er vanskelig å fatte her du sitter nå. Så skal dere endelig møtes igjen. Det kimer i en kirkeklokke et sted, i en by i et land i et land, du reiser deg og hav og fjell møtes omsider.



BLIKK

...teksten er en del av et intervju med Robert og hans beste venninne/ekskone Cecilie...

Robert og Cecilie har levd sammen i 13 år. De har to barn, Frikk (9) og Pia (7), og bor i et rekkehus på Nordstrand i Oslo. De fremstår som en helt vanlig familie, og det er de, med ett unntak: i mars i fjor stod Robert fram som homofil.
- På en måte var jeg ikke overrasket i det hele tatt, sier Cecilie, samtidig som jeg fikk sjokk. Jeg ble så sint, jeg var rasende på Robert, på meg selv, jeg vet ikke. Han ødela jo familien, følte jeg. Og hva med alle de årene vi hadde hatt sammen, alle de gangene vi hadde vært intime? Jeg var så forvirret og såret.
Robert klemmer hånden hennes. De smiler til hverandre.
- Det har tatt tid å komme dit vi er i dag, sier Robert, men jeg er så takknemlig for og imponert over måten Cecilie har taklet dette på, jeg er utrolig stolt over å ha henne i livet mitt!
- Jeg er stolt av deg også. Cecilie lener seg mot ham der de sitter i sofaen. Jeg ser hvor mye lykkeligere du er nå, ja, det høres nok litt rart ut, men jeg føler ikke at jeg har mistet noe. Tvert imot, faktisk...

Stemningsrapport

27.09.06

Oppgave:

En stemningsfortelling fra Oslo sentrum. Fortell om et godt samvær eller et hyggelig forhold mellom to personer dere observerer med selvsyn. Samtalen må være observert på avstand og kan foregå på en kafé, på buss/trikk, på en benk, i en kø, i en ventehall - hvor dere vil.
Tenk tekststrategisk i forhold til å skape bevisste språklige valg: bilder, språkrytme, temperament, temperatur og overganger (innledning, mellom setninger, mellom avsnitt og avslutning) som bærende elementer i teksten.

Fortellingen skal publiseres i et gratismagasin for Oslos befolkning, og er distribuert gjennom utesteder, bokhandlere, musikkforretninger, teater og kinoer.

k a r l & i n g e b o r g

Jeg har observert dem en stund nå. I flere dager faktisk, og hver dag skjer dette:
Hun kommer først. Skrider gjennom lokalet, lik en lærerinne blant rader av elever fordypet i eksamensoppgaver. Hun ser verken til høyre eller venstre, blikket er festet på bord nr. 19. Alltid det samme bordet, de samme stolene. Hun støtter seg mot bordplata og senker kroppen ned på stolen, langsomt, som om hun skulle ta et bad, og temperaturen i vannet var en smule for høy. Hun åpner håndvesken og tar opp en ølbrikke, plasserer den foran seg på bordet, og først nå ser hun seg rundt i rommet.
Ja, ja, hei, en øl, takk, jada, det går bra, litt vondt i hofta bare, jada, og med deg?
Hun tar en slurk øl, smatter med tungen. Lar hånda gli over bordets glatte overflate, børster bort noen usynlige smuler, tar en ny slurk øl. Hun er nøye med å sette glasset fra seg midt på brikken.
Døren går opp, han kaver litt med matvareposen som har floket seg sammen med krykkene, og parkerer dem ved siden av avishyllen, før han begynner på den neste oppgaven; nemlig å komme seg bort til henne, til stolen, til en halvliter. Det er ikke langt mellom bordene, han støtter seg på stolryggene, han er Tarzan og pinnestolene hans lianer. I sakte film forserer han jungelen av caffe latte, ferskpressa juice og pitabrød.
Endelig er han fremme. Hun åpner vesken på ny, tar opp enda en ølbrikke, skyver den over mot ham. Han gransker den, selv om han har sett den hundre ganger før. Den er firkantet, en mørkerød kant rammer inn en pint Kilkenny. Han snur den, den er identisk på begge sider. Han får en øl, servitøren passer på å plassere den over bildet av Kilkennyen. Det er med vante bevegelser han fører glasset mot munnen.
Hun reiser seg uten å si et ord, stiller seg like utenfor døren og tenner en sigarett. Før han får gjort noe særlig mer enn å registrere at hun er borte, sitter hun der igjen. Alltid to trekk, ikke mer. Ute begynner det å bli mørkt, servitøren tenner et telys på bordet deres. Begge stirrer på den lille flammen, før hun bøyer seg mot den og blåser den ut. De nikker til hverandre, og tar en slurk hver. Slik sitter de, tause for det meste, men det hender en av dem sier noe, og den andre mumler et svar. Når ølet er drukket opp, heiser han armen i været, V-tegnet til topps. Han spøker med servitøren, kysser henne på håndbaken og spør om de skal gifte seg, han ler med de tannløse gommene. Etter seks øl, tre på hver, kanskje fire, betaler han. Han betaler alltid, han behøver ikke regning, han vet hvor mye de har drukket for. Han stabler seg på beina, subber mot utgangsdøra, avisstativet, matvarene, og krykkene, sender et vått slengkyss til servitøren. Fra bord nr. 19 høres latter, en langsom, skingrende latter. Jada, ler hun, og pakker ølbrikkene ned i veska.

Tegn, tekst & samfunn

av Odd Are Berkaak og Ivar Frønes

25.09.06

1. Lag en kort oppsummering av boken. (Maks. en A4-side)
2. Hva mener du er de fem viktigste poengene og begrepene denne boken gir deg som skrivende kommunikatør? Forklar hvorfor.

Den verden vi lever i består av tegn, av kommunikasjon og samhandling. Vi både bruker tegnene og lar oss styre av dem. Alle ting er både ting og tegn på en gang, språket består av tegn, klær, landskap, kunst ,- kort sagt: alt som er sansbart er tegn. Et tegn kan grovt sett defineres som noe som representerer noe annet enn seg selv, og videre har man ulike typer tegn, som peker mot et innhold på hver sin måte, bl.a. ikon, indeks, symbol, metaforer osv. Felles for dem alle er at de må tolkes. Det sansbare må tolkes før det blir et tegn, og representanten kan åpenbares. Konteksten spiller en stor rolle i hvordan tegnet tolkes, og innholdet forstås. Det dreier seg om faktorer som i hvilken situasjon kommunikasjonen finner sted, relasjonene aktørene i mellom, hvordan de definerer situasjonen, til og med deres livshistorie spiller inn. Vi identifiserer oss selv ved bruk av tegn, vi velger hvordan samfunnet skal tolke oss ved å knytte til oss en rekke tegn og symbolkonstruksjoner, som skal vise hvem vi er og hva vi står for. Vi tolker tegn på grunnlag av erfaring, likhet eller kontrast til andre tegn vi har tolket tidligere, og ut fra hva som er relevant i akkurat den situasjonen. Denne evnen til å lese tegn, og dermed forstå kommunikasjonen, må læres. Ikke alle har den samme kompetansen eller de samme mulighetene, dette avhenger bl.a. av alder, sosial posisjon og geografiske forutsetninger. Tegnets mening forstås avhengig av dialekt, sosiolekt, kroppsspråk m.m. Det avhenger også av diskursen. Diskurs beskrives som en slags ”samtale”, innenfor et område eller en gruppe av samfunnet. Diskurser skiller ulike miljøer i samfunnet, og hver diskurs har sine roller, tegn og interesser, samt et sett med koder som forteller hvordan tegnene skal leses, og gir dem mening i forhold til hverandre. Evnen til kommunisere meningsfylt avhenger også av at man vet hvilke koder som gjelder i de ulike situasjonene. En diskurs oppstår gjerne som en reaksjon på en annen diskurs, en motdiskurs, eller den er nært knyttet til en annen diskurs. Da snakker vi om interdiskursivitet, de forholder seg, og refererer, til hverandre. Intertekstualitet dreier seg om det samme prinsippet, nemlig at tekster kun kan forstås via andre tekster, det være seg gjennom likheter eller kontraster. Intertekstualiteten er tilstede i all kommunikasjon, og i krysningspunktene mellom diskursene, bidrar den til at det dannes nye diskurser, til at meningsfeltene stadig er i bevegelse.
Tegn er ikke konstante, de er produkter av historien og det vante, og er stadig i bevegelse. Samfunnet endrer seg, vi skaper nye tegn, eller nytt innhold til gamle tegn, eller tegnet flyttes over i en ny kategori, og konteksten blir en annen.
Et tegn ledsages ofte av en fortelling, og der fortellingen mangler, er vi tilbøyelige til å skape en. En fortelling defineres som forestillingen om hvordan ting/hendelser kronologisk føyes sammen. Hverdagen er gjort opp av fortellinger og myter, alt som har en begynnelse og en slutt er en fortelling, og vi har fortellinger om alt vi oppfatter som viktig her i livet. Myter og såkalte nøkkelfortellinger ligger til grunn for mange av fortellingene og symbolene reklame og markedsføring bruker for å fange vår interesse, dette er fortellinger som opererer på et ”dypere” plan i samfunnet, og som vi de fleste kjenner. Myten er av mer abstrakt karakter enn fortellingen, og er med på å vedlikeholde ubevisste holdninger til livet og tilværelsen.
Det finnes også områder i samfunnet som mangler tegn, og da tyr man gjerne til kunsten for å gi disse feltene et innhold og en mening som ikke kan ytres med ord.

5 viktige poeng/begreper fra Berkaak og Frønes til meg, som en skrivende kommunikatør:

Diskurs: Som tekstforfatter vil det i de fleste tilfeller være viktig å være klar over hvem teksten henvender seg til, hvilket diskursområde man ønsker å nå. De ulike diskursene vil ha forskjellige forutsetninger for å forstå teksten, og dens mening kan variere ut fra hvilke koder som blir brukt for å tolke tegnene du presenterer. Det er også nyttig å vite at idet diskursene møter hverandre og danner nye diskurser, vil nye rom åpnes, hvor ny kommunikasjon kan finne sted, rom hvor man kanskje får muligheten til å boltre seg med vanvittig nyskapende og grensesprengende tekstforfatterkunst...

Kontekst: Man må ta i betraktning at den sammenhengen en tekst befinner seg i, unektelig vil påvirke forståelsen av innholdet. Noen ganger vil ikke dette være relevant, tekstens form vil angi konteksten, men jeg kan se for meg at man andre ganger starter med settingen, og da er det hendig å vite litt om hva forutsetningene for god kommunikasjon er – hvordan konteksten er med på å forme innholdet.

Identitet: Ved å tilegne seg kunnskap om hvordan individer bruker tegn for å definere seg selv, kan man skape kommunikasjon som appellerer på det personlige plan, så vel som det diskursive. Det er spennende å tenke på at man kan røre ved et menneske slik, gjennom teksten. Å skrive en tekst som noen vil bruke til å bygge opp under sin identitet. Eller om man jobber innen reklame, å selge noe på en slik måte at forbrukeren føler at den varen vil gjøre identiteten og tilhørigheten tydeligere for resten av samfunnet.

Fortellinger og myter/intertekstualitet: En tekst står aldri alene. Siden samfunnet er fullt av fortellinger, symboler og myter, vil nye tekster alltid ha referanser til, og bli lest i lys av, andre tekster, andre fortellinger. Enten ved at de likner, eller at ved at de står i kontrast til dem. Man kan velge å aktivt spille på dette, eller i det minste være seg bevisst på hva det man skriver forholder seg til, for det er ikke å nekte for at intertekstualitet alltid vil være tilstede i all kommunikasjon.

Tegnenes dynamikk: Forandring handler som oftest om at tegn beveger seg fra en kategori til en annen. Ved å bruke språket bevisst og på nye måter, kan man skape interessante uttrykk i grenselandet mellom diskurser, bruke tegnene på nye måter, utfordre konvensjonene og folks oppfatning av hva som er meningsfullt, og skape nye metaforer. En utfordring, for å si det mildt.

Frihet

20.09.06

Oppgave:

Gå sammen i grupper på to. Hver gruppe diskuterer hva skolens modell kan bety og hva denkan innebære i praksis.

På grunnlag av diskusjonen i gruppa:
Skriv en kort tekst hver (velg sjanger selv) som har til hensikt å kommunisere begrepet frihet til en valgt diskursgruppe.

Gjør rede for bevisste språklige valg for å oppnå god kommunikasjon


F R I H E T

Mannen lener seg mot skaftet på spaden og tørker bort svetten som har samlet seg i pannen. Han myser utover åkeren, smiler for seg selv. Det er ikke store området han har å rutte med, ikke sammenlignet med noen av gårdene rundt. Men det holder, han har ikke noen planer om å drive masseproduksjon, bare noen poteter her, litt kål, et par rader med gulrøtter. Han setter spaden i jorda. Det mørke kommer til syne, saftig under den tørre overflaten. Han plystrer litt for seg selv, mens han beveger seg bortover, sakte og møysommelig. Vender jorda spadetak for spadetak. Kjenner hvordan musklene arbeider, det er lenge siden han har brukt kroppen sin slik. Snart er han halvveis, og tar en ny pause, beundrer arbeidet sitt. Ikke lenge igjen nå, tenker han fornøyd. Om et par måneder kan han invitere til middag med poteter fra egen hage, lage fårikål med kålen som har vokst like utenfor kjøkkenvinduet hans. Han får vann i munnen, og må le litt av seg selv. For en god idé dette var!

Et annet sted står en annen mann, også han lener seg mot en spade. Ansiktet hans glinser, han puster tungt. Stirrer utover det lille jordet, blikket hans er stivt. Han kjører spaden hardt i bakken, banner lavt. Som en avgrunn åpenbarer den svarte jorda seg, et åpent sår i alt det tørre. Med kirurgisk presisjon arbeider han seg fremover, det skamferte ansiktet til moder jord ligger blødende igjen bak ham.
Han må sette seg, svetten svir i øynene, tungen kjennes som sandpapir. Resten av åkeren fortoner seg som endeløs. Han får lyst til å gråte, det verker i leddene. Snart er det middagstid, han får et glimt av kona gjennom kjøkkenvinduet. Hun som lyser opp hver gang noen forteller om markedene inne i byen, store boder med grønnsaker, fiskehandlere, slaktere, ribba kyllinger som perler på en snor. Han lukker øynene. Sola trenger seg inn bak øyelokkene hans, og i et øyeblikk er verden badet i et oransje lys, han er blendet, åkeren er borte, han svever.




Diskursgruppen jeg sikter mot er egentlig alle som leser teksten. Ved å skrive en skjønnlitterær tekst, inviterer jeg alle inn, jeg peiler meg ikke inn på en spesiell gruppe. Men teksten vil selvfølgelig appellere til noen, mens andre igjen ikke vil like den, eller sitte igjen med noe etter å ha lest den. Den krever også en viss grad av modenhet, så barn utelukkes jo av den grunn. Jeg mener at teksten selv vil skape sin egen diskursgruppe, nemlig de som får et utbytte av å lese den.

Samtidig kan jeg lett se for meg denne teksten som en del av norskpensumet på f.eks. en videregående skole, en liten tekst i norskboken, som skriker etter å bli analysert.

Mitt mål med denne teksten er å peke på at det som kan gi ett menneske en følelse av frihet, i dette tilfellet å dyrke jorden, å være selvforsynt, kan gi et annet menneske følelsen av å være fanget, av å være ufri.

Tekstualitet: teksten har en skjønnlitterær form, det er en tekst som står på egne ben. Den er ikke en del av noe større, som en roman, men har en begynnelse og en slutt. Språket er forholdsvis nøytralt, den kan ikke plasseres hos noen spesiell gruppe ut fra dette.
Teksten er delt i to deler, en ”positiv” og en ”negativ” del, og dette har jeg forsøkt å uttrykke gjennom språket, og valg av ord. Den positive mannen, mann nr.1, smiler mens han graver i den ”saftige” mørke jorden. Mann nr.2 opplever den svarte jorda ”som en avgrunn”, ”et åpent sår”, og banner mens han arbeider. Mann nr. 1 får vann i munnen av tanken på at arbeidet hans snart kommer til å bære frukter (eller grønnsaker...), mann nr.2 er tørr i munnen av alt slitet. Mann nr.1 gleder seg til å kunne fø familien med egendyrkede poteter, mens mann nr.2 lider under konas, og egen, lengsel etter å kunne handle det de trenger til matlagingen, fremfor å måtte slite for det ute på åkeren. Jeg har forsøkt å speile de to historiene, uten at det blir for åpenlyst og repeterende. Man leser den ene i lys av den andre.

Intertekstualitet: Jeg vet ikke helt om det kan kalles intertekstualitet, men tekstens to deler hentyder jo til hverandre, de står i forhold til hverandre. Teksten spiller litt på den trenden som har oppstått blant diverse kjendiser og andre über-trendy mennesker; å forlate storbylivet til fordel for et småbruk på landet. Borte fra trafikk, eksos og stress, men ikke for langt borte, hvem ønsker vel ikke det? Ro og fred, og tilbake til naturen. Men hva med dem som aldri har opplevd noe annet, hva med dem som er født til å drive gården, og som dør med jord under neglene? Føles det slik for dem?

Teksten oppgir ikke noen stedsnavn, sier ikke noe om hvor de to mennene befinner seg, annet enn ute i på et jorde. Men den første delen inneholder referanser som gjør det mulig å fastsette at den foregår i Norge. Mannen drømmer om å lage fårikål, og skal dyrke ”typisk norske” grønnsaker, som poteter og gulrøtter. Den andre delen forteller om hvordan livet er ”inne i byen”, om markedene med døde kyllinger og grønnsaksboder, noe som ikke er så vanlig i Norge. Tankene ledes sørover, hvor også fattigdommen på landsbygda er mer markant enn her i landet.

Kontekstualitet: Det avhenger til en viss grad av hvor teksten er å finne, men den er skrevet for å vise hvor ulik oppfatning mennesker kan ha av hva som gjør at den enkelte føler seg fri, og krever da en passende kanal. Jeg tror ikke denne teksten hadde egnet seg på trykk i et jordbruksmagasin, for å si det sånn. Heller en litterær utgivelse, et sted hvor den når de lesende masser, som er diskursgruppen jeg har valgt. Eller en skolebok, som nevnt tidligere. Det viktige er at den er tilgjengelig.

Kommunikasjon

19.09.06

Oppgave:

Planlegg og skriv tre korte tekster (maks. 10 linjer) om begrepet kommunikasjon.

- Emosjonell vinkling

- Fagorientert og informativ vinkling

- Nytteorientert vinkling


Emosjonell vinkling:
M O R F A R

Hun satt ved føttene hans, nesten oppå dem, når han kjente etter. Fortell, sa hun. Og morfar fortalte. Han fortalte historien om da han var på hvalfangst, da han klatret til topps i masten og speidet etter hval i horisonten. Hval i sikte, ropte han, så snart han fikk øye på en, frem med harpunen! Han fortalte med stor innlevelse om hvalens ville kamp for livet, før den omsider ga opp. Det store beistet lot seg tjore fast til siden av båten mens det døde en langsom og pinefull død, han var selv med på å binde hvalen fast. Han mistet faktisk lua si mens han kavet rundt på den sleipe hvalhuden, den lå igjen som en liten rød prikk på det store dyret.
Han humrer for seg selv, og håper han ikke skremte henne.

”Hva gjorde du og morfar i dag da?”
”Ingenting. Jeg tegnet en hest, og så fortalte bestefar om når han mista lua si.”


Fagorientert og informativ vinkling:
G O D M O R G E N , K L A S S E 5 A !

I dag skal vi lære om kommunikasjon. Kommunikasjon består av tre deler; avsender, budskap og mottaker. Når jeg står her oppe og snakker til dere, da er jeg avsender. Det jeg forteller dere, det er budskapet. Som nå. Nå forteller jeg dere om kommunikasjon. Og dere er mottakere, dere hører på det jeg sier. Hvis det er noe dere ikke skjønner, eller lurer på noe annet, så rekker dere opp hånden og spør meg. Da er det jeg som er mottaker, og dere er avsendere. Budskapet blir da f.eks om du kan gå på do, eller at Richard lugger deg. Skjønner dere? Når jeg deler ut stensiler til dere, da kommuniserer jeg også med dere. Et annet godt eksempel er meldingsbøkene deres. Der finner vi mange ulike avsendere og budskap, men det er som regel jeg som er mottaker, hvis ikke dere har vikar, da. Har alle forstått hva kommunikasjon er? Da tar vi friminutt!


Nytteorientert vinkling
S K I L S M I S S E

Vi kommuniserte ikke, sier hun. Hun mener at de ikke snakket sammen. Hun glemmer at når han leste avisen ved middagsbordet, ble hun lei seg. Ikke fordi han ville holde seg oppdatert på situasjonen der ute i verden, men fordi at han ved å gjøre det under måltidet, sendte tydelige signaler om at bilder av bombede landsbyer og gråtende barn var å foretrekke framfor en samtale med henne. Hun tenker heller ikke på at når han snudde ryggen til henne i sengen, var den et eneste stort nei hele natten igjennom. Hun ser bare fraværet av den gode samtalen, som hun kaller det, men hva med alt som ble sagt uten ord? Vi kommuniserte ikke, sier hun, det er derfor hun sover alene. Forklaringen. Ikke fordi han ikke elsket henne mer. For da ville han vel ha sagt det?

jeg vil ikke ha blogg!